As boys, many of us played different kinds of conflict games. In my time playing cowboys and Indians was a common, and very serious activity, which today probably will be understood as racist. There were, however, rules and the rules must be followed. When someone was fought down, lying on the ground or had got stuck in a place of no escape, he would utter the word “mercy” and the onslaught immediately stopped. The boy was allowed to stand up or leave the place where he was stuck. Sometimes he was then out of the game, other times he was simply given a new role. The rules were applied, justly for the most part, and the boys learnt the code of honor. Many understand God as stern and hard in h

Som guttunger lekte vi ulike cowboy og indianer, en lek som i dag nok ville bli oppfattet som rasistisk. I denne leken hadde vi regler, og de reglene skulle følges. Når noen var nedkjempet, og lå på bakken, eller ikke kunne rømme unna, ville han si «nåde», og angrepet mot han ville umiddelbart opphøre. Gutten kunne reise seg eller komme fram fra skjulestedet. Noen ganger var han da ute av spillet, mens han andre ganger ganske enkelt fikk tildelt andre roller. Reglene ble for det meste brukt rettferdig, og gutter lærte æresbegrepet. Mange forstår Gud som streng og hard i sin hellighet, og slik er han. Andre oppfatter Gud som full av nåde og barmhjertighet i sin kjærlighet, og slik er han. De

Ole Henry Halleraker The savagery of human cruelty is well known and duly documented. Reading history, no society has refrained from abhorrent brutality when it comes to dealing with problems. The more provocative the problem, whether to faith, to tradition or to power, the more contrived the measures. There seems to be no boundaries to the viciousness of man. Institutions have, down through history, concocted ways of applying suffering and death to unwanted individuals or groups. The Roman crux was one of these methods. It both dealt with the problem most effectively, and it functioned as a deterrent. The pain was excruciating, sometimes lasting for days, and the subject did not die from th

Ole Henry Halleraker Menneskets grufulle ondskap er velkjent og grundig dokumentert. Når en leser historie, ser en ikke samfunn som har veket tilbake fra avskyelig brutalitet når de skulle løse problemer. Jo mer provoserende problemet var, begrunnet i trossystemer, tradisjon eller makt, jo mer utstudert ble metodene. Det synes ikke være noen grenser for menneskets ondskap. Opp gjennom historien har institusjoner funnet opp måter å bruke lidelse og død på mot uønskede individer og grupper. Det romerske crux var en av disse metodene. Det håndterte problemet svært effektivt, og det fungerte avskrekkende. Smerten var ulidelig, og varte iblant i dagevis. Offeret døde ikke fra sårene, men fra uttø

The savagery of human cruelty is well known and duly documented. Reading history, no society has refrained from abhorrent brutality when it comes to dealing with problems. The more provocative the problem, whether to faith, to tradition or to power, the more contrived the measures. There seems to be no boundaries to the viciousness of man. Institutions have, down through history, concocted ways of applying suffering and death to unwanted individuals or groups. The Roman crux was one of these methods. It both dealt with the problem most effectively, and it functioned as a deterrent. The pain was excruciating, sometimes lasting for days, and the subject did not die from the wounds, but from de

Menneskets grufulle ondskap er velkjent og grundig dokumentert. Når en leser historie, ser en ikke samfunn som har veket tilbake fra avskyelig brutalitet når de skulle løse problemer. Jo mer provoserende problemet var, begrunnet i trossystemer, tradisjon eller makt, jo mer utstudert ble metodene. Det synes ikke være noen grenser for menneskets ondskap. Opp gjennom historien har institusjoner funnet opp måter å bruke lidelse og død på mot uønskede individer og grupper. Det romerske crux var en av disse metodene. Det håndterte problemet svært effektivt, og det fungerte avskrekkende. Smerten var ulidelig, og varte iblant i dagevis. Offeret døde ikke fra sårene, men fra uttørking og oksygenmange

Vi har gjort det enkelt og praktisk for deg å administrere bloggen din! Start med å publisere nettstedet ditt, og logg deretter direkte inn på ditt nettsted fra skrivebordet eller mobilen. Pass på at du logger deg på med Wix-kontoen din, så du vil bli logget inn som admin til bloggen din. Du kan administrere bloggen og poste fra ditt aktive nettsted. Bare logg inn på bloggen din med Wix-kontoen din Nå er du klar til å skrive, redigere og administrere innlegg. Bare klikk Lag et innlegg og trykk Publiser. Det er alt. Det er live for alle leserne dine å se. I tillegg kan du administrere alle dine innleggkommentarer også - se hva folk sier, like eller slette kommentarer og mer. Hvis du har jobbe

Din Wix Blog kommer med 8 flotte oppsett du kan velge mellom. Uansett om du foretrekker et trendy postkortlook eller du vil gå for en mer editorial stilblogg - finnes det noe flott for alle. Fra blogginnstillingene dine kan du velge det oppsettet for bloggen din som passer din stil best. For eksempel er fliser-oppsettet populært hvis du vil at besøkende skal enkelt se flere innlegg som interesserer dem. Eller velg et klassisk kolonneoppsett som lar leserne bla nedover siden og se innleggene dine én etter én. Hvert oppsett kommer med de nyeste sosiale funksjonene bygget inn. Leserne kan enkelt dele innlegg på sosiale nettverk som Facebook og Twitter, se hvor mange personer har likt et innlegg

Med Wix Blog deler du ikke bare stemmen din med verden, du kan også skape et aktivt nettsamfunn. Lesere kan bli engasjerte medlemmer av bloggen din, som liker å dele sine tanker, ideer og oppdage interessante mennesker. Se alle dine medlemmer Leserne kan enkelt registrere seg for å bli medlem av bloggen din og få en personlig profilside. Medlemmer kan følge hverandre og bli fulgt, de kan sjekke hverandres profiler, se hva folk har likt eller kommentert, og få varsler. Du kan se alle bloggmedlemmene ved å klikke på medlemsikonet på påloggingsfeltet. Tips: For å raskt finne enkelte medlemmer, bruk medlemssøkefeltet og sorter etter alternativ. #minblogg

Under den siste nattverd, mot slutten av sitt jordiske liv, talte Jesus til disiplene og sa: «Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» En bør legge merke til at dette ikke ble talt til disiplene som representanter for menneskeslekten, for Jesus snakket til dem som barn av Guds rike. Jesus talte til sine egne, sine venner, sine brødre, og han kalte dem «små barn» - et uttrykk for sin dype kjærlighet til dem. Han elsket dem oppriktig. Han hadde lært dem «givende kjærlighet»[1], og hadde vist dette i praksis ved å gi seg selv til dem gjennom hele disippelskapet. Det er i denne settingen han gir dem et nytt påbud: «Elsk hverandre!» Her må vi inns

At the table of communion, and at the very end of his earthly life, Jesus addressed the disciples and said: “By this all people will know that you are my disciples, if you have love for one another”. We need to note that this was not spoken to the disciples as representatives for the humankind, but he rather spoke to them as children of the kingdom of God. Jesus addressed his own, his friends, his brothers, and he called them “small children” – an expression of endearment. He did indeed love them. He had taught them “giving love”[1], and he had given himself to them in love for the duration of their discipleship. As he reminds them of this love, he gives them a new commandment: “Love one ano