Once again, we change from one year to another, and even though the calendar may be a social construction, the everchanging of days, seasons and years are instituted by God in creation, he who loved the world to such an extent that he gave his only Son. My thoughts are this year circling around the uneasy feeling that His church is afraid, weak and frail, to the contrary of his will. For years Christian teaching has focused on love, God’s care for us, the Father’s heart, grace, and even forgiveness that has been taken totally out of context. By focusing exclusively on this true part of God’s message, we have formed a generation of weaklings. There is little will to, and even less understandi
På gudstjenesten i dag ble det en del komikk, som hadde sin grunn i prest og biskop i Oslo, som avlyser livets to utganger. Nå lokker ikke livets to utganger på latteren i seg selv, det var det prest og biskop som stod for. Presten avlyste døden, og biskopen mener at presten er i sin fulle rett til å mene og debattere sitt synspunkt. Slikt blir morsomt, fordi ufrivillig morsomhet ofte er det mest komiske. Hvorfor mener Oslopresten som hun gjør? Vel, selv sier hun at kirken ikke må skremme folk. Om kirken forkynner noe som gjør at folk blir engstelige, så er det i strid med kirkens budskap. Kirkens oppgave er å trøste og behage. Det synes visst også biskopen er et godt anliggende. At utsagnen
